Sacri_Fire, Minnenes ekko stiller timen
Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
Ikke lenger vil jeg vжre boltet fast i vemodighetens anker
Men endelig fе lengselens slukket - Etter е dra
Drakk jeg for meget av livshеpets krus
Tok jeg gledens forfengelighet for gitt
For min strid mot tomhetens smerte - Denne dшdsangstens rus
Er det eneste ene igjen - Som er mitt
I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre е takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig nеr
Repet strammer rundt min nakke
Stumme viner kan ei gi trшst
Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
Det landet av fortapelse
Jeg egenhendig skapte
Denne intense dragning mot dшdens portaler
(Har jeg som) En vandrende studie i grеtkvalt messe-noir
Behersket siden tidens morgen
Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen
Sacri_Fire,
Как я тебя понимаю, у меня тоже самое было
Но я нашла силы в себе и ты найдешь, я верю в тебя. А насчет дневника: не удаляй. Может когда-нибудь ты его продолжишь. Я была бы рада вновь читать тебя!