Kvinner i Islam
Islam ser på menn og kvinner som like av natur, likevel skiller den mellom kjønnene i visse sammenhenger. Noen hevder at dette skiller faktisk er diskriminering med hensyn til status og ansvar.
Kvinnens natur:
Ifølge koranen kan ikke kvinner lastes for Adams første feil. Begge gjorde feil da de var ulydige mot Gud, begge angrep og begge ble tilgitt. Den slår også fast at menn og kvinne ble skapt ut fra den samme sjelen. Disse argumentene brukes for å vis at Eva var det samme art som Adam og at kvinner er ikke mindre verdige vesener.
Religiøse ansvar:
Kvinner er utestengt fra bønn og faste under menstruasjonen, fasten må de ta igjen etter Ramadan-måneden. Likevel krever ikke islam at kvinnene skal isoleres i denne perioden.
Økonomiske rettigheter:
Islamsk rettstradisjon gir kvinner rett til å eie, noe som gjør at de kan ha personlige eiendeler. Koranen definerer kvinners rett til arv.
En kvinne kan få andel som er mindre eller lik en manns, ut fra familieforhold til slektninger. Noen betrakter forskjellen som avhengig av kvinnens ansvar i denne rollen.
Rett til arbeid:
Kvinnens primære ansvar blir vanligvis tolket som å oppdra barn. Noen muslimer mener at hvis kvinner klarer dette, kan de i tillegg ha en yrkeskarriere hvis de ønsker det og at ektemannen er enig. Koranen plasserer hovedansvaret for inntekter på mannen o ber hustruer å være lydige mot sine ektemenn. Derfor betraktes retten til arbeid vanligvis som betinget.
Plikter:
En kvinne er langt mindre belemret med krav på eiendelene hennes enn ektemannen er. Det hun eier før ekteskapet blir ikke overdratt til ektemannen, og hun beholder til og med pikenavnet sitt. Hun har ikke noe krav på seg om å bruke sine eiendeler på familien, det samme gjelder inntektene hennes i ekteskapet. Hun har krav på Mahr, som hun tar fra ektemannen i forbindelse med bryllupet.
Selv om det ser ut som om menn har flere rettigheter enn kvinner, har kvinner noen retter som ikke menn har, for eksempel retten til å bli underholdt og til ukrenkelighet, noe som blir respektert selv av de mest grove og krigerske.
Straffer:
Koranen beskriver straffer for ulike forbrytelser, men skiller ikke mellom kjønnene. Likevel kan det i saker som omhandler seksuelle forbrytelser (utroskap) skje at en kvinne lett blir funnet skyldig fordi hun blir gravid, mens det er vanskelig å anklage mannen siden islam krever fire vitner for å gå til sak om utroskap.
Noen lærde skiller ikke mellom voldtekt og ekteskapsbrudd mens andre gjør det, uansett er det enighet om at ved den første forbrytelsen skal ikke offeret saksøkes. Dette skaper enda mer komplikasjoner, siden kvinnen ikke kan gå til sak uten å ha fire vitner (selv i voldtektssaker). Andre lærde er enige om at voldtekt ikke kan behandles som ekteskapsbrudd og krever strengere straffer for hiraba eller ufred på jorden, som nevnt i versenen, og som ikke krever fire vitner for å bli reist.
Kvinner som slaver:
Både da Koranen ble åpenbart og senere tok islam slaveri som en opplagt institusjon, slik som ellers i den gamle verden. Likevel mildnet islam slaveriet ved å anbefale vennlighet og slavefrigjøring som gode gjerninger, og ved å erklære at mishandling av slaver ville føre til fortapelse. Islam tillater intime forhold mellom en mann og hans kvinnelige slave utenfor ekteskap, referert til i Koranen som ma malakat aymanukum eller «hva dine høyre hender besitter», men han kan ikke bo sammen med en kvinnelig slave som tilhører kona hans. Heller ikke kan han ha forhold til en kvinnelig slave hvis hun er eid av flere, eller allerede er gift. Hvis den kvinnelige slaven har et barn med eieren sin, får hun tittelen Umm Walad (Mor til et barn), noe som hever statusen hennes siden hun ikke lenger kan bli solgt og blir juridisk frigitt hvis eieren dør. Barnet er automatisk født fri, siden faren (dvs. eieren) er en fri mann. Selv om det ikke er noen grense for hvor mange konkubiner eieren kan ha, skal de vanlige ekteskapslovene følges, slik som at han ikke kan ha intimt forhold til søsteren til den kvinnelige slaven.
Koranen ga slaver retten til å inngå kontrakt med eierne sine, om at de skulle betale en viss sum penger i en angitt tidsperiode eller utføre en spesiell tjeneste for eierne (mukatabat), når dette var gjort ville de være fri. Som det står i Koranen:
«Om noen av de slaver dere eier ønsker frihetsbrev, så skriv dem det, om dere vet om noe godt i dem. Og gi dem noe av den rikdom som Gud har gitt dere.» Koranen
Denne mukatabat-retten ble gitt mannlige og kvinnelige slaver. Før dette hadde stegvis forskjellige andre bestemmelser blitt gitt, som ledet frem til denne.
Ekteskap:
I islam er
Читать далее...